På arbeidsplassen, i menigheten, familien eller i andre sammenhenger hvor slike krenkelser skjer, er det vanlig at det er den krenkede part som har problemene med å bli trodd på. Dette kommer av at den som har personlighetsforstyrrelsen (psykopatiske trekk) spiller rollen sin meget godt når andre mennesker er til stede. De oppleves gjerne som blid, hyggelig og hjelpsom, mens de tyranniserer sine nærmeste. Ofrene opplever konstant redsel for å gjøre noe som kan fremkalle irritasjon/sinne hos den andre, og kan dermed opptre som ”stive og tause” i sosiale lag. Kanskje får personen med psykopatiske trekk endog sympati fordi han må utholde og være sammen med en så usosial og lite sprudlende person.

Erfaringer fra krisesentre og støttegrupper viser at personer som i voksen alder har psykiske problemer, ofte har blitt påført disse problemene etter å ha levd i mishandlingsforhold. Symptomene er de samme hos dem som har vokst opp med mor eller far med psykopatiske trekk og de som har blitt ofre for slike overgrep i voksen alder. De barna som vokser opp med en tyrannisk far eller mor, ender ikke sjelden opp i et forhold hvor de på nytt blir utsatt for overgrep. Dette kan komme av at de har fått lav selvtillit, er sultefôret på kjærlighet og vennlighet og dermed er mer sårbare og utsatte i møte med nye mennesker.

Litteraturstudier viser at det er vanskelig for slike krenkede personer å sette ord på forholdene de lever i. Dette kan komme av at slike offer ofte er hjernevasket, har stor skyldfølelse, psykologiske bindinger eller lever i økonomisk avhengighet til familiemedlemmet som har psykopatiske trekk.

Kilder:
* Dahl og Dalsegg (2000)
* Torkelsen (1998)

(23.11.2008)

Nyttige lenker:

• Til frihet (23. - 25. mars 2012)

Utskriftsvennlig versjon