Et tema i Epitels undervisning handler om hva som menes med psykopatiske trekk og psykopati. Her er et lite utdrag

av denne undervisningen som gruppemedlemmene får:

I grove trekk kan man skille mellom kriminelle personer og ikke kriminelle personer når mennesker med psykopatiske trekk skal beskrives. Vi kan se at det er noen forskjeller mellom de trekkene som gjengis for første gruppe, og de som gjelder for andre gruppe. Årsaken til dette er at de undersøkelsene som det først blir referert til, for en stor del ble gjort på kriminelle personer under soning.

Det er kanskje den ikke-kriminelle personen med psykopatiske trekk vi oftest møter.

Felles for begge typer psykopatiske trekk, er at væremåten kan virke krenkende for ofrene, og føre til at disse blir påført store lidelser.

Verdens helseorganisasjon er forpliktet til å bruke et internasjonalt system når det gjelder diagnoser, og i dette systemet blir psykopati kalt dyssosial personlighetsforstyrrelse. For å få denne diagnosen må tre av de følgende kjennetegn ha vært vedvarende over lang tid.

• ”Kald likegyldighet for andres følelser
• Markert og vedvarende holdning preget av uansvarlighet og manglende respekt for sosiale normer, regler og forpliktelser
• Manglende evne til å opprettholde langvarige forhold, men uten vansker med å etablere forhold
• Veldig lav frustrasjonstoleranse og lav terskel for aggressive reaksjoner inklusive fysisk vold
• Manglende evne til å føle skyld eller lære av erfaring, særlig straff
• Markert tendens til å skylde på andre eller til å komme med bortforklaringer av den atferden som har brakt ham/henne i konflikt med samfunnet” (Dahl og Dalsegg: 55/56).

Når det gjelder psykopatiske trekk hos ikke–kriminelle, gjengis disse i Handbook of psychopathy (2006). Det var Scott O. Lillenfeld som utarbeidet et skjema som ble vurdert som pålitelig mål for psykopati, og ble brukt i kombinasjon med andre intervjuer.

Litt forkortet er disse trekkene:

• ”Selvopptatthet. En tendens til å manipulere andre på en hensynsløs og beregnende måte. Kan utnytte andre mennesker ved svik og list. Sterk tiltro til egne oppfatninger, som de anser for å være riktigere enn andres meninger.
Sosialt overmot. Særlig opptatt av å gjøre inntrykk på andre mennesker og dyktige til å påvirke andre. Psykopatene føler selv at de kan overtale andre bare ved hjelp av egen sjarm. Kjenner ikke frykt. Går langt når det gjelder å ta sjanser, og kjenner ikke frykt ved fysiske farer. Vet ikke hva det er å grue seg til noe. Et hjerte av stein. Psykopatene har ofte en hensynsløs og beregnende atferd uten tegn på skyld. Fravær av empati. Impulsiv protestholdning. Er i åpen opposisjon til alt som har med tradisjoner å gjøre. Kan protester over for authorities “just for the hell of it”. Legger skylden på andre. Hvis noe går dem imot, har psykopatene en tendens til å legge ansvar for en feilaktig handling på andre. Planløs og bekymringssløs. En likegyldig holdning til fremtiden. Vurderer ikke situasjoner på forhånd og er ikke interessert i å diskutere flere sider ved en sak. Immun overfor stress. Kaldblodig oppførsel. Viser ikke tegn til anspenthet eller uro i situasjoner som vanligvis er angstfremkallende. Kan oppføre seg uberørt i en situasjon hvor andre ville fått panikk” (Brudal 2007:67).

Flere av oss kan kjenne seg igjen i noen av disse trekkene. For eksempel selvopptatthet eller at vi ”skrur på sjarmen” noen ganger. Psykopatiske trekk kan derfor beskrives som menneskelige trekk, men de fremkommer i en ekstrem form. Dersom de negative egenskapene forsterker og påvirker hverandre, kan det være farlig både for personen selv og for andre.

Det kan se ut som om det er flere menn enn kvinner med slike psykopatiske trekk.

Kilde:
Brudal, Lisbeth F. (2007).
Dahl, Alv A. og Aud Dalsegg (2000).
Patrick, Christopher J. (2006).

(23.11.2008)

• Til frihet (23. - 25. mars 2012)

Utskriftsvennlig versjon