For å belyse fakta, viser vi til faglitteraturen. Og om dette sier bl.a. Thyness at mekanismer i gruppearbeid gir en sterk følelse av jevnbyrdighet, idet medlemmene forstår hverandre, opplever seg viktige ved å motta sosial aksept fra hverandre og styrkes ved å bidra som hjelpere. Videre sier han at den som hjelper andre, selv blir hjulpet, selv om effekten av å delta i grupper er vanskelig å måle på en objektiv måte. Imidlertid sier flere gruppemedlemmer, at den subjektive opplevelsen av å snakke med andre som har samme erfaring, i seg selv bidrar til at prosessen med å løse egne problemer kommer i gang.

Et menneske som føler seg krenket, kan oppleve det som noe så personlig at vedkommende tror at ingen andre kan forstå. Det kan ta lang tid med individuelle samtaler før personen forstår at deres problem ikke er helt unikt, eller åpner opp for tanker om at det faktisk kan inngå i en større sosial sammenheng. Dette sammenfaller med det ofrene forteller i blant andre Torkelsen og Løvås.

Mye tyder på at grupper bidrar til at denne prosessen kommer raskere i gang, for funn viser at grupper kan bidra til at mennesker får økt forståelse for at strukturelle forhold både kan være og er medvirkende årsak til sosiale problemer. Wirtberg og Petitt sier for eksempel at kvinner som har følt seg nevrotisk opptatt av ”egne” vanskeligheter, i grupper har forstått at deres rolle i samfunnet faktisk er et politisk og sosialt anliggende. Å delta i en gruppe med andre som har erfaring fra samme problemområde, kan gi den enkelte nytt håp fordi man ser at ulike mennesker har funnet forskjellige løsninger på lignende vanskeligheter. Erfaring viser at resultatet av denne type bevisstgjøring på lang sikt kan føre til prosesser med å påvirke til endringer på et kollektivt nivå.

Selv om en gruppe består av enkeltindivider, så utvikler gruppen et helt eget liv. Hver person blir ”en del av en mer kompleks sosial organisme som heter gruppen” (Heap 2005:23).  Shulman beskriver gruppen som mer enn summen av alle delene, og her omtales også gruppen som en organisme. Dette synet kommer som et resultat av at det opprettes et felles mål for alle i gruppen, dermed skapes det bånd som knytter medlemmene sammen.

Enkeltindividene i gruppen får også gruppen som helhet, med egne normer, identitet og mål å forholde seg til. Målet er at både hvert enkelt individ og gruppen både hører på hverandre og møter hverandre. Vi ser at det er nettopp dette som skaper samhandling mellom hvert medlem og gruppen. Wirtberg og Petitt sier at synergieffekt oppnås når de ulike gruppemedlemmenes sterke sider slås sammen med det resultat at energien blir hele gruppen til del.

Sammen er vi sterke
I denne type gruppe vil du finne mennesker som vil forstå smerter, sorg og savn over at livet har blitt slik det er, de føler jo selv krenkelser ”på kroppen”. En stor og betydningsfull gevinst vil være at de gruppemedlemmene som ønsker det, kan danne nettverk og ha videre kontakt med hverandre.

Litteratur:
* Heap (2005) 
* Hutchinson (2003)
* Løvås (1999) 
* Shulman (2006)
* Thyness (1999)
* Torkelsen (1998)
* Wirtberg og Petitt (1991)